Sykepleie-ting!

Jeg lærer stadig noe nytt:
Tirsdag møtte jeg opp til en spennende undervisning om nedleggelse av sonde, type nasogastrisk (går inn via nesen og ned i magen.. Enten til magesekken eller til tarmen). Jeg tenkte; "En sonde, pyttsann, dèt er vel ikke store greiene". Vel, fy skamme seg, det skulle jeg ikke sagt.
Etterpå kunne vi legge ned på hverandre. Jeg stilte opp ved godt mot som assistent, mens "Lisa" skulle ta rollen som sykepleier. Jeg ser at nedleggingobjektet (la oss kalle henne Nina) får vondt, tårene renner grunnet trykk med sonden bak i nesa, og hun viser tydelig ubehag. Mer skulle det ikke til; 10 sek etterpå satt jeg, hvit og kvalm, på en stol. Så, da vet jeg det! Jeg besvimer når jeg kommer nær på nedlegging av sonde. Jeg aner et forbedringspotensiale...
Sist lørdag fikk jeg prøve meg på å legge PVK (Perifert venekateter/venekanyle, et plastrør som ved hjelp av en nål, kalt mandreng, legges inn i en vene på f.eks håndbaken på en pasient, for å kunne gi medikamenter og/eller væske rett i blodet) på en god venninne og 2.års sykepleiestudent. Vel, jeg bomma, jeg traff ikke den venen.. Men, jeg fikk jo prøve!:D
I dag derimot, har jeg og to til gjort dette;

JA, eksamenslesing. Etter hvert fant vi ut at vi skulle prøve noe annet også, nemlig å legge PVK!

HURRA, jeg klarte det!:D Jeg kom inn i venen og fikk blodsvar (det renner litt blod bak i PVK'en), og jeg punkterte den ikke.. JEG BLE SÅ STOLT.

Her ser du PVK'en, MED blod i seg;) Tegn på at jeg fikk det til.. Tjoho!
Ei av de andre fikk det også til, nummer tre, som skulle sette på meg, fikk det ikke til. Ikke så rart, jeg har pingleårer. Bedre lykke neste gang!:)