Tror jeg.
Jeg tror at Gud elsker meg, og alle andre.
Jeg tror at Hans kjærlighet til meg, er konstant.
Den handler ikke om hva jeg gjør og ikke gjør.
Og fordi jeg tror på Jesus, kan jeg få ta del i den kjærligheten.
MIN kjærlighet derimot, den er ikke konstant.
Jeg kan ikke si noe annet enn det,
da hadde jeg ljugd.
FLAKS at det er Hans kjærlighet til meg det kommer an på.
Jeg må bare tørre å hoppe i det,
legge meg i Hans armer, og la meg bli elsket.
Da kan jeg gi kjærligheten videre.
Tørr jeg... Sånn egentlig?
Jeg føler egentlig ikke at jeg har fortjent den kjærligheten,
haha..
Det har jo ærlig talt ingen.
Og jeg liker ikke å ta i mot noe, før jeg har fortjent det.
Jeg er SÅ menneske.
Det er akkurat DET som gjør noe så enkelt
så ufattelig vanskelig.
Snakk om å sette bra ord på ting da..! Veldig bra skrevet.. Kjenner meg så godt igjen..! Og det å stole på han.. Det syns jeg er litt vanskelig.. Jeg vil jo så gjerne men det er akkurat som jeg ikke tørr.. Hmm.. Godt skrevet hvertfall
SvarSlettGleder meg til å se deg!!