Julegaveshopping

Da har jeg vært på julegaveshopping. Jeg SKJØNTE det var en grunn til at jeg har trappa betraktelig ned på julegavene de siste årene; Butikkene er jo kaos, det er dyrt (så klart, alt er jo dyrt for en student) og det å gå med flere kilo i bæreposer er ikke gøy.
Det var det negative.
Det POSITIVE derimot er at jeg er veldig fornøyd med gavene jeg har kjøpt! Jeg har lagt hjertet mitt i dem, og det jeg gir, det gir jeg ikke bare for å gi noe.. Jeg gir de med kjærlighet. Det kan jeg med hånda på hjertet si.
Nå er det SÅÅÅ mange jeg gjerne skulle gitt gaver; De næreste søskenbarna mine, vennene mine i trøndelag, vennene mine i bibelgruppa, vennene mine på skolen... Hadde jeg kunnet, hadde jeg gitt til alle sammen! <3 Men det går ikke an, da blir det ALT for mye.
Men i år blir det mamma, pappa, Anne Marit (søster) og HC ("svigerbror") som får, et par stk til + ungene jeg har i den nærmeste omgangskretsen min.. For barn er gaver enda noe stort, noe fantastisk, noe kjempespennende.. Derfor liker jeg å gi til de:) Husker selv hvor stas gaver var da jeg var lita!:)

Nå har jeg en spennende rett inni ovnen, bestående av bl.a fløte, kyllingfileter, banan og bacon ;)

Oi, lenge siden forrige innlegg..!

Ja, jeg ser det er lenge siden sist innlegg her.
Det som har skjedd siden sist, er bl.a:

Jeg stod på eksamen i modul 6 (psykologi/pedagogikk/kommunikasjon/jus), så jeg slipper å tenke noe mer på den! Det er jeg VELDIG glad for.

Jeg har vært i Nordfjord en tur, hos mormor, og hatt høstferie. Godt å se igjen søskenbarn, tanter og onkler, og ikke minst mamma, pappa og lillesøster!

Jeg har begynt i praksis på sykehuset! Og DET er morsomt! Føler jeg får lært utrolig masse, både av teoretisk og praktisk kunnskap. Å få legge PVK'er, henge opp infusjoner, observere bl.a hud og respirasjon og PRATE med pasientene, er noe jeg kjenner at jeg trives med. Allerede:)

Via praksisen fikk jeg være med på hjertekateterisering på Haukeland (altså, fikk se på at det ble utført). Da går de inn med en "streng" i arterien på håndleddet eller i låret, og inn til hjertet. Så sprøyter de kontrastvæske inn i årene, slik at de ser om noen årer er tette (de kan gjøre andre ting også da). Utroooolig spennende, lærte masse bare på de timene jeg var der.

Jeg har fått innvilga praksis i Danmark i 3 mnd til våren! Drar i midten av januar, og kommer til Norge igjen i slutten av april. Spennende, skummelt og morro på èn gang, gleder meg veldig da! Får ta ei langhelg eller noe her i Bergen hvis jeg får annledning til det.. :)

Her er et bilde av meg og en medstudent (og kompis), som ble tatt til en artikkel i studentavisa her i Bergen. Var et intervju med oss ang en undersøkelse som viser at 1/4 av sykepleierne ville ha skifta jobb innen ett år hvis de kunne. Så hadde de litt sp.mål ang det da, til oss som studenter ute i praksis.

Hårnytt

http://www.youtube.com/watch?v=VIdOIzKFudk&feature=related

... Snabbgrabbar; Gotta love them! ;D

Å bli voksen...

... er å innse at man egentlig aldri blir det.

Da jeg var 16 år, tenkte jeg at jeg var voksen. Det understrekte vel i seg
selv at jeg ikke var det.
Eller..
Hva er å være voksen?
Alt jeg vet, er at jeg er meg: Jeg er 22 år, 8 mnd, 5 dager, 22 timer og 27 minutter. Jeg er mamma og pappa sin eldste jente, Anne Marit sin søster, og en av Pappa i Himmelen sine prinsesser.

..Og om jeg er voksen eller ikke, kommer vel helt an på øyet som ser.
Når alt kommer til alt; Hva betyr det egentlig..

Updates!:)

Sist helg ble tilbragt i Trondheim, hvor jeg var forlover for min fantastiske venninne som endelig fikk sin elskede mann!:D Det var en kjempekoselig dag, og ei fin helg! Her er noen bilder..! (Jeg fikk også endelig vært innom den kafeèn som så mange snakker om; en koselig kafè i Trondheim sentrum med herlig interiør og FANTASTISKE cupcakes;)

Nå skal jeg straks på middag hos noen venner av meg (får-i-kål; NAM!!!) og så skal jeg på Hillsong London- konsert i Bergenskirken her i Bergen. Gleder meg veeeeldig!:D

Et sovende monster

Prosjekt monsterbukse! Str 2/3 år. Er strikka til en flott liten snuppelupp som blir 2 år nå i slutten av september.. Han er ikke så stor for alderen, så han har sikkert buksa et par år fremover:)
Fikk ikke til å brodere på øynene (ja, jeg er litt utålmodig), så nå ser det ut som et monster som sover:P

.. Skal brodere øyevipper på den, slik at den ser ut som den sover på "skikkelig" ;)

Endelig har jeg et liv igjen!

I dag klokka 13.00 var jeg endelig ferdig med PTP (praktisk teoretisk prøve) i sykepleie. Kom opp i Ketorax 5 mg intramuskulært (i.m) på postoperativ pasient. Stod med glans, men de 4 minuttene ute i gangen før vi fikk høre om vi stod eller ikke var gaaaanske fæle.. Tenkte virkelig at jeg hadde strøket:P Men; Nå er jeg ferdig med den ene eksamenen som jeg har gruet meg til fra jeg begynte på sykepleien.
I kveld skal jeg ha et LIV, jeg skal være sammen med gode venner... Det blir FANTASTISK.

(Ketorax, dog i tablettform.. Min gode, gode venn!)

Et ØYEblikks opplevelse

I dag har jeg vært hos øyelege. Fordi legen skulle måle trykket i øynene mine, fikk jeg lokalbedøvelse med øyedråper.. Og jeg LOVER, det er den SÆRESTE følelsen jeg har kjent på år og dag..! :P Jeg kjente ikke at øyet var der.. Noe som resulterte i at jeg etter hvert glemte å blunke; Kjente jo ingen tørrhetsfølelse, så jeg måtte faktisk blunke BEVISST. Fikk også noen dråper som utvida pupillene noe grassalt:

.. Endte jo så klart i hodepine etterpå, siden alt lyset flomma inn i øynene. Å gå ute i regnfulle Bergen i dag, var som å stirre rett på sola. Nei, det var som å stirre inn i et fyrverkeri egentlig, samtidig som sola skinte og noen sto med lommelykt og lyste deg midt i øynene. Fikk også noen dråper som skulle trekke pupillene sammen igjen... For å si det sånn; En dørstokk å kjefte på, sparke i og slå nevene i var veldig, veldig nødvendig. Det svei som bare fy.
Men, øyelegen var snill, flink og forklarte og styrte på; Spaaaanande.
I morgen formiddag har jeg eksamen.
Skummelt, skummelt.

Min venn Notto

Denne uka her er allerede slitsomt. Var på skolen lørdag og søndag, og denne uka blir det fullt opp med øving.. Eksamen på fredag. Av en eller annen grunn tror jeg at jeg kommer til å le av meg selv etter denne eksamenen er ferdig, uansett om jeg står eller stryker. Enn å stresse SÅ fælt, for 25 min av ditt liv...? Jeg spørr meg selv om det hver eneste natt (jeg våkner med mareritt om eksamen).
Men nok om det; Jeg har fått meg Notto. Notto er svart. Notto lager fin lyd. Han er en Yamaha. Notto er en gitar, og Notto er gitaren min. Notto lyser bittelitt opp dagen, selv om jeg ikke har tid til å spille på han så veldig mye enda. Men Notto er enkel, han klarer seg godt.

Enkel tro...?

Min tro er enkel.
Tror jeg.

Jeg tror at Gud elsker meg, og alle andre.
Jeg tror at Hans kjærlighet til meg, er konstant.
Den handler ikke om hva jeg gjør og ikke gjør.

Og fordi jeg tror på Jesus, kan jeg få ta del i den kjærligheten.

MIN kjærlighet derimot, den er ikke konstant.
Jeg kan ikke si noe annet enn det,
da hadde jeg ljugd.

FLAKS at det er Hans kjærlighet til meg det kommer an på.
Jeg må bare tørre å hoppe i det,
legge meg i Hans armer, og la meg bli elsket.
Da kan jeg gi kjærligheten videre.

Tørr jeg... Sånn egentlig?
Jeg føler egentlig ikke at jeg har fortjent den kjærligheten,
haha..
Det har jo ærlig talt ingen.
Og jeg liker ikke å ta i mot noe, før jeg har fortjent det.
Jeg er SÅ menneske.
Det er akkurat DET som gjør noe så enkelt
så ufattelig vanskelig.

Pleie av febersyke barn

Sist skoleår, på våren, hadde vi en veldig spennende forelesning i pediatri med Ansgar Berg, en vannvittig flink lege som jobber på barneavdelinga på Haukeland. Han var bl.a å se i TV-serien "Sykehuset" på TV3. Noe av det som jeg syntes var mest spennende i denne forelesninga her, var temaet barn & feber; Derfor tenkte jeg å legge ut punktene han tok opp i undervisninga her.

Kontakt lege når:
A) Feberen bikker 40 grader
og/eller
B) Barnet har nedsatt allmenntilstand (sløv, veldig trett, slapp i kroppen, "ikke seg selv")
og/eller
C) Petekkier barnets hud
D) Foreldre er bekymret

Fordi:

A) Kroppens celler tåler ikke høye temperaturer, dvs ca over 42 grader. Høy feber kan tyde på kraftig infeksjon.
B) Barnets allmenntilstand kan bli svært svekket av forskjellige årsaker, rett og slett.
C) Petekkier er små, røde prikker i huden. De trenger ikke være mange, kanskje bare èn, eller få. Petekkier ligner på utslett, men hvis du trykker f.eks et glass mot de, forsvinner de ikke, slik som utslett gjør. Petekkier er små hudblødninger, og kommer av at kapillærer i huden sprekker. Dette kan bl.a være tegn på hjernehinnebetennelse. Oppdager du slike petekkier, skal legevakt kontaktes umiddelbart.
D) Det er ikke godt å være bekymret, og foreldrene er de som kjenner barnet best. Det er heller ikke godt for et barn å kjenne at foreldrene er bekymret, noe barn fort oppdager selv om de er små. Ring derfor lege hvis du er i tvil.

Pleie av febersyke barn:

- Få av barnet alt av klær
- Hold rommet barnet ligger i kjølig, helst rundt 18 grader (ikke under)
- IKKE HA BARNET MELLOM DERE I SENGA!!! Dette får bare barnet til å bli enda varmere. Ikke ha mer enn èn ekstra person i senga sammen med barnet, men ideelt sett la barnet ligge alene i senga, slik at barnet holder seg avkjølt. Sitt heller og hold barnet i hånda, eller noe i den dur.
- Sørg for at barnet får i seg masse væske, de mister mye væske når de har feber
- Mål temperaturen rektalt (i baken), IKKE i ørene med øretermometer eller lignende. Temperaturen som måles rektalt, er den som er desidert nærmest barnets kjernetemperatur (temperaturen kroppen har på innsiden)
- Gi evt paracetamol hvis barnet viser tydelig ubehag eller har smerter, når det har feber.
- Observer barnet noen ganger i løpet av natta for petekkier (små hudblødninger). Observer HELE barnet, ikke bare ansikt og armer f.eks.
- Kontakt lege hvis du er usikker!

Stetoskop; Hurra!

I dag har vi hatt case på øvelsesposten på skolen. Det vil si at vi har hatt en fiktiv dag på sykehuset (VELDIG fiktiv egentlig, umulig å få et friskt menneske til å virke sykt..). Hjelpes meg, det var faktisk veldig stress.. Administrasjon av legemidler både som tabletter og injeksjoner intravenøst, infusjoner, stell av PVK, følge med på kateter og dren, operasjonssår, sengeleie og ikke minst sørge for at pasienten ikke sulter i hjel.. :P Var sliten etterpå kan man si. Men når vi var ferdig der, var det klart for fire timer med undervisning! Heldigvis var det veldig interessant, bl.a avanstert hjerte-lunge-redning (AHLR). Virkelig godt å få en undervisning i dette, så man vet hvordan man redder mennesker ved hjerteinfarkt på sykehuset :)

Nå er jeg stolt eier av et stetoskop, på veggen henger en svær plansje over svangerskapets utvikling, og jeg har enda et søsterur. I'm prepared for everything;D
Ca sånn ser stetoskopet ut; Littmann Classic II S.E, farge er ocean blue. Love it, love it, love it. Skulle til å sovne da jeg lytta på hjerteslagene mine..... Jadda......

Now.. I'm READY :)

Look in my life,
Look in my heart
I have seen them fall apart
Now I'm ready to rise again
Just look in my hopes,
Look at my dreams building
bridges from these scenes
Now, I'm ready to rise again..

Jeg er klar... Bring it on!! :)

Forskningsprosjekt, tjoho!

Har meldt med frivillig til å være med i et forskningsprosjekt på Haukeland. Så; Nå skal jeg i 8 uker spise masse laks. Det kan jo bli interessant;)
I den forbindelse var jeg på 1.undersøkelse i dag. Fordi det ble tappet ganske mange blodprøver, valgte de å legge inn et stort perifert venekateter (PVK), slik at man slapp å stikke så mange ganger + at en vanlig sprøytekanyle ville kunne blitt for smal/trang til å trekke ut såpass mye som man trengte. Og, som man sikkert skjønner; Her i verden, av gjenstander, er PVK en av mine absolutte favoritter. Jeg digger PVK'er.

En stk perfekt innsatt PVK m/treveiskran (den blå "dingsen"), jeg skrøyt av dama etterpå. Det fortjente hun virkelig, flinke sykepleieren:)

Blood! :D

Etter siste tapping, og litt klabb og babb, var det på tide å få den ut. Jaja.

Å elske, og å bli elsket..

Jeg elsker. Og jeg elsker å elske. Og jeg elsker å bli elsket.

Hva er egentlig å elske? Jeg vet ikke. Men jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har elsket, og jeg elsker. Du kunne gitt mennesket hele verden, alle penger, alt godt, hvis du kunne.

Takk kjære Gud, for at du elsket, og elsker. Og du elsket oss så høyt at du ikke bare ga oss verden (som vi forøvrig ikke har vært så snille med), men til og med barnet ditt. Det er stort, det.

Jeg elsker. Og jeg elsker å elske. Og jeg elsker å bli elsket.

Hvor mye mer må ikke det da gjelde Deg
som ER kjærlighet.

Anne Marit & Leo

- Let me be your friend?

- Thank you, for being my friend

Studier i full gang..!

Ja, da er studiene i full gang! I dag fikk jeg bind I og II av Klinisk Sykepleie + et par bøker til, i posten. I tillegg har jeg bestilt meg et stetoskop (YEY!!!:D) som kommer i posten til uka.. Jeg gleder meg som et lite barn;) En dag før den uka her, hadde vi undervisning i anestesi, mer konkret spinal-og epiduralanestesi. Her er et bilde av (deler av) et epiduralsett med bl.a bakteriefilter;

Mamma og pappa var på besøk hos meg på mandag, og da fikk jeg en gave; Et anatomisk atlas! I <3 IT. I går leste jeg en del om blodsystemet, her er et bilde (må elske illustrasjonene) av hjerneskallen og hodets arterier;

I helga tar jeg der rolig, kroppen og halsen har bestemt seg for å være litt opprørsk.

Nytt skoleår, nye muligheter!

Etter en sommer bestående av jobbing på sykehjem på hjemplassen, og en hjelpende (male)hånd under et vennepars oppussing av et nyanskaffet hus, er jeg tilbake i Bergen.
Tilbake til regn og slaps, bakker, pensum, lange dager på øvelsesposten, hodepine, søvnløse netter og mange tanker.
Samtidig tilbake til kveldssol og flotte fjell, venner, spennende pensum, a-ha-opplevelser på øvelsesposten, pinnsvin, bibelgruppe og mye ny kunnskap. Jeg prøver å fokusere på den siste "tilbake til"-setninga:)
Det koster litt å være sykepleiestudent, det gjør det. Samtidig får du så vanvittig mye igjen... Jeg vil bli en god sykepleier. Ved å være meg selv.
Om 3 uker har vi en praktisk eksamen i prosedyrer. Der kan vi testes i alt fra sengereiing (nei, det er faktisk ikke enkelt..) til KAD (permanent kateter), SIK, erytrocytt-infusjon, infusjoner generelt, PVK (Veneflon) osv. Det er MYE å lære!!! Så, det blir noen hektiske uker fremover..
:)

Charlotte & Øyvind

Barndomsvenninna mi Charlotte fikk sin Øyvind, og Øyvind sin Charlotte, 25.juni 2011 i Drammen. Makan til vakrere par skal man lete lenge etter. En fantastisk dag, på alle måter!

The Writer

Why don't you be the artist; and make me out of clay?
Why don't you be the writer and decide the words I say?
Because I'd rather pretend
I'll still be there at the end
Only it's too hard to ask... won't you try to help me..

Bergen - Trøndelag 16.juni 2011

Livet mitt de siste 2-4 ukene:

Vel, livet mitt de siste ukene har på mange måter vært ufattelig ensforming, men samtidig ufattelig spennende. Jeg LIKER sykdomslære! (Litt værre med farmakologien...) Koselige kvelder med venner, vaffler og kake, har jeg hatt. Men mest av alt er det dette jeg har lest om for tida:
Ulcus, Morbus Crohn, CRP og senkning, metastaser og leukemier, hjertesvikt, superventrikulær takykardi, hepatitt B, feber hos barn, oesofagusvaricer, nefrittisk syndrom, Hashimotos' syndrom og Diabetes mellitus type 2, Selo-Zok, cytotoksiske antibiotika, glitazoner og angiotensinII-reseptorantagonister. Bare for å oppsummere det kort liksom.
Og i dag ble det plutselig litt mindre effektivt fordi jeg sitter hjemme (satt NI timer på skolen i går, på en LØRDAG. Ingen lørdagskosekveld på den hr jenta nei!) så da ble det morsommere med bilderedigeringsprogram.
Men NÅ skal jeg ta meg sammen! 3 dager igjen til eksamen, 4 dager igjen til jeg er i Barteland.. Yey!

(Dette bilder er det Inga Aaserud som har tatt, på surprisebursdagen min i januar.. FANTASTISKE menneskene som jeg har blitt sååå over måte glad i! Dere er fantastisk, og dere som drar til høsten; Dere blir savna. Big time.)

Vannhullet i mitt hjerte

"Æ slår et hjul av lykke, snurrer rundt med perlesmykke
Forunderlig, men jammen e det godt å vær isammen
under himmelen med en orntlig perlevenn" - Kjerstin Aune

Førstehjelpsdag

Ja, i dag har vi hatt førstehjelpsdag på skolen! Konklusjonen er at det var ganske morro, at kunstig blod er morsomt og grisete, og at det hadde vært morro å være med i en ekte, STOR øvelse en gang.

Sykepleie-ting!

Jeg lærer stadig noe nytt:
Tirsdag møtte jeg opp til en spennende undervisning om nedleggelse av sonde, type nasogastrisk (går inn via nesen og ned i magen.. Enten til magesekken eller til tarmen). Jeg tenkte; "En sonde, pyttsann, dèt er vel ikke store greiene". Vel, fy skamme seg, det skulle jeg ikke sagt.
Etterpå kunne vi legge ned på hverandre. Jeg stilte opp ved godt mot som assistent, mens "Lisa" skulle ta rollen som sykepleier. Jeg ser at nedleggingobjektet (la oss kalle henne Nina) får vondt, tårene renner grunnet trykk med sonden bak i nesa, og hun viser tydelig ubehag. Mer skulle det ikke til; 10 sek etterpå satt jeg, hvit og kvalm, på en stol. Så, da vet jeg det! Jeg besvimer når jeg kommer nær på nedlegging av sonde. Jeg aner et forbedringspotensiale...
Sist lørdag fikk jeg prøve meg på å legge PVK (Perifert venekateter/venekanyle, et plastrør som ved hjelp av en nål, kalt mandreng, legges inn i en vene på f.eks håndbaken på en pasient, for å kunne gi medikamenter og/eller væske rett i blodet) på en god venninne og 2.års sykepleiestudent. Vel, jeg bomma, jeg traff ikke den venen.. Men, jeg fikk jo prøve!:D
I dag derimot, har jeg og to til gjort dette;

JA, eksamenslesing. Etter hvert fant vi ut at vi skulle prøve noe annet også, nemlig å legge PVK!

HURRA, jeg klarte det!:D Jeg kom inn i venen og fikk blodsvar (det renner litt blod bak i PVK'en), og jeg punkterte den ikke.. JEG BLE SÅ STOLT.

Her ser du PVK'en, MED blod i seg;) Tegn på at jeg fikk det til.. Tjoho!
Ei av de andre fikk det også til, nummer tre, som skulle sette på meg, fikk det ikke til. Ikke så rart, jeg har pingleårer. Bedre lykke neste gang!:)